Ai pæd

Dette er det første av forhåpentligvis mange innlegg fra ipad'en min.

Jeg vant rett og slett en ipad på skolen i dag, så det var en perfekt slutt på et fantastisk skoleår. Det var en liten opptur i en litt trist dag som besto av å si hade til noen fantastiske klassekamerater og venner!


Det har virkelig gått opp for meg at jeg reiser og skal være borte i et helt år. Men jeg har gode venner som forhåpentligvis vil være her når jeg kommer hjem igjen. Så frem til da skal keg oppdatere dem om det som skjer ved hjelp av min splitter nye ai pæd!


Hilsener fra en lykkelig Runa!

gaver?

Så snill som jeg er, har jeg tenkt til å kjøpe noe fint til vertsfamilien jeg skal bo hos. Det er uendelig utvalg av hva man kan kjøpe, men, så "kreativ" som jeg er, så skal jeg kjøpe med meg noe som er typisk Norsk.

Melkesjokolade fra freia ville antakeligvis ha vært en sikker vinner, men desverre... Hvis du har sett på grensevakten fra Australia, har du nok lagt merke til at de er ganske så streng. Så jeg vil ikke kjøpe med meg masse god sjokolade, ta sjansen på at den blir tatt fra meg, og dukke opp tomhendt. For førsteinntrykket er det viktigste, og da er det jo greit å ha med seg noe jeg kan sjarmere de med, og vise hvilken flott jente jeg er^^





Men en ostehøvel, Norges kanskje eneste fantastiske oppfinnelse, vil kanskje slå godt ann i et moderne hjem. Men kanskje en bok om Norge, eller en kokebok om Norsk mat vil slå bedre ann?




Vi får vel bare vente å se hva jeg finner. For jeg må vel kunne finne noe?



-Runa

The place to be

Jeg har googlet litt, og funnet en del bilder av stedene jeg skal tilbringe litt tid i løpet av neste år.

Canberra

Canberra

Tathra, det er i dette området jeg skal bo!

Sydney!!!

Nå er det ca. 36 dager igjen til jeg reiser, og jeg krysser fingrene for at alt går bra, og jeg kommer meg trygt frem; både dit jeg skal bo, og rundt om kring!

-Runa

Enda en mail...

Siden jeg ikke fikk noe svar på den forrige mailen jeg sendte, har jeg sendt en ny. Jeg lurer nemlig på hvordan været er der borte, hvordan jeg skal kle meg, hva jeg trenger å pakke med meg osv.

Jeg skal jo tross alt være der i et år, så det er lurt å være så godt forberedt som mulig.

Jeg kommer ned dit om "vinteren". Da er det antakeligvis mellom 15 og 20 grader, så jeg kan ikke klage. Og rundt juletider har vi to måneders sommerferie for å nyte sommervarmen; da er det antakeligvis myyye varmere!

Men, jeg har desverre hørt rykter om at de har en regntid i løpet av året, og et skisenter kun 2 timer fra der jeg bor, så jeg må tydeligvis være forberedt på alt!

Jeg må også ha en skoleuniform som skal brukes en del. Når det gjelder den, hadde jeg forestilt meg noe sånt som de bruker i Home and Away, eller filmer og sånne ting. Men der tok jeg visst feil...

Et random bilde fra nettsiden til skolen...

Det er sånne klær jeg skal gå med på skolen det neste året.

Og vips, der forsvant ideen om foldeskjørt, hvite skjorter og slips...

-Runa

Visum -.-

Nå har jeg fylt ut ca 20 sider med visum, og det meste er ganske unødvendig.

Man må fylle ut navn, adresse og telefonnummer ca.4 ganger, min mor sine opplysninger ca. 2 ganger og signere må vi gjøre ca. 3 ganger.

Og som om ikke det var nok med alle spørsmålene om hvem jeg skal bo hos, hvor skal jeg gå på skole, om jeg har vært gravid, eller om jeg har vært gift osv. Så er det en hel side med spørsmål om jeg er en trussel for Australias nasjonale sikkerhet. Og hvis jeg hadde vært det, hadde jeg da vært så dum å svare ja på spørsmålet? Antakeligvis ikke...

Men, men, nå er det meste heldigvis gjort, og det mangler bare noen passbilder, dåpsattest og lignende, og så sendes hele den forhatte bunken med ark til den Australske Ambassaden for godkjenning. Og siden jeg svarte 'nei' på spørsmålet om at jeg var en trussel for Australias nasjonale sikkerhet, satser jeg på at de slipper meg inn i landet. (Hurra!)


-Runa

Venter på svar...

Som EF (byrået jeg reiser med) anbefalte, tok jeg kontakt med vertsfamilien med en gang jeg fikk vite hvem det var. Oppdatert på datamaskinfronten (heldigvis) svarte de ganske umiddelbart, og vi hadde litt kommunikasjon. Men så sa det stopp. Slutten på min siste mail var "Hoping to hear from you soon, and if you have any questions about me or Norway, I will tell you everything you need to know:)"


Oppfordrer ikke det til respons, så vet ikke jeg...

Det er ikke så lett det her. Å få en ny familie som bor på andre siden av jorden, som du skal bo med et helt år, men ikke klarer å kontakt med via mail en gang...

What to do?!


-Runa

Endelig

Etter dager, uker og måneder med venting har jeg endelig fått vite hvor jeg skal bo.

Jeg skal bo midt mellom byene Melbourne og Sydney på et lite sted som kalles Tathra. Det er på sør-øst kysten av Australia, og ligger under 2 timer fra hovedstaden Canberra.

Og dere kan tro jeg ble glad da jeg fikk vite at huset jeg skal bo i hele neste år ligger rett ved en stor, nydelig sandstrand! Det er et sted jeg skal tilbringe mye tid på i året som kommer, både i vann og på land. 

Bilde av stranden, tatt fra huset!

Det er som sagt et ganske lite sted; 32.000 innbyggere i det området jeg skal bo i. Men, på den positive siden, reiser familien en del til de større byene, gjerne opp til 3 ganger i måneden! Så det blir ikke noe problem å få sett seg litt om på øyen.

Jeg har også fått vite en del basic ting om familien; de er i 50-årene, de har 3 jenter i alderen 20, 16 og 9. Det er bare hun datteren på 9 som bor hjemme, fordi de to andre går på universitet og kostskole i Canberra.

En annen ting jeg har fått vite er at de er katolikker, og liker "church aktivities".

Det tror jeg er noe som kan være litt utfordrende, i og med at jeg ikke er religiøs. Ikke i det hele tatt. Men, jeg får prøve å være posiitv, for det kan jo være det ikke er så ille. Jeg har faktisk hørt om noen som var i Australia rundt juletider for noen år siden, og ble invitert med i Kirken på Julaften. De tenkte de kunne dukke opp for å se hvordan det var, og -vips- så var de midt i en barnebursdag med sjokoladekaker og alt! Julaften er jo egentlig bursdagsfeiring for Jesusbarnet, så... hvorfor ikke ? hehe^^

Så det kan være jeg blir overrasket når jeg kommer ned. Men det eneste jeg kan gjøre foreløpig, er bare å håpe på at alt egentlig vil være greit når jeg kommer ned dit!

-Runa

Det nærmer seg...

Turen nærmer seg med stormskritt. Jeg drar allerede om to måneder, og det føles ikke lenge siden jeg satt og fylte ut søknadsskjemaet i September/Oktober i fjor. Tiden går fort og jeg gleder meg, men jeg vil allikevel prøve å nyte tiden jeg har her hjemme før jeg drar av gårde.

Men det er først nå det har begynt å gå opp for meg hva jeg virkelig har begitt meg ut på...

Jeg skal jo faktisk være borte et helt år! Helt alene uten noen kjente mennesker og så langt unna Norge som mulig. Så det er jo ikke muligheter for å ta en svipptur hjemom når jeg får hjemlengsel heller, hehe...

Men bare tiden vil vise hvordan oppholdet vil være, og jeg må si at jeg er like spent som unger er på julaften når de venter på å få åpne julegavene sine!

-Runa