Når man er 16 kan man få L-plates, som er tilsvarende vår øvelseskjøring med L bakpå bilen. For å få det må man ta en test, og så er man klar.
Når man har fått dem, er man nødt til å ha hatt dem i minst ett år og ha kjørt minst 120 timer fordelt på dag, natt, med foreldre og med kjørelærer. Man må altså føre en loggbok over antallet timer man har kjørt, når, hvor og med hvem. Når kriteriene er fylt, kan man ta oppkjøring for å få sine rosa P-plates.
Etter man har hatt sine rosa P-plates ett år, må man ta en teoritest for å få sine grønne P-plates. Da har man mindre restriksjoner, men man må ha disse i 2 år før man kan få sertifikatet. Det er altså en svært lang prosess man må gjennom, men fordelen er jo at det er myyyyyye billigere enn hjemme. Her er det vel et par tusen kroner tilsammen.
Det som også er bra er jo at man kan få P-plates når man er 17, så de fleste av vennene mine kan kjøre bil. Det eneste som er dumt er at jeg bor et godt stykke unna de fleste, og det blir litt mye for dem å kjøre helt hit for å hente meg etc. Men heldigvis skal Siobhan, som bare bor 5 minutter unna meg, på oppkjøring om noen uker for å få P-plates, så det blir jo kjekt både for meg og for henne... hehe
Så jeg tror at både jeg og henne håper på at hun består!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar