1209600 sekunder...

Jeg har vært i Australia i 1209600 sekunder. Det er 14 dager, eller 2 uker om du vil. Det føles som om jeg har vært her lengre enn det, men samtidig har tiden gått veldig fort.

Jeg må innrømme at tiden gikk veldig sakte de første dagene. Det var mye hjemlengsel inne i bildet, men nå er jeg stort sett kommet over den. Jeg var også litt stresset forbindelse med skolen, men det går bedre nå som jeg har kommet inn i det. Så alt er egentlig ganske bra for øyeblikket, og jeg tror alt blir enda bedre når temperaturen begynner å stige, og sommeren nærmer seg. Allerede i begynnelsen av september begynner våren som smått. Jeg kan ikke akkurat kalle været vi har her for vinter med en temperatur på over 12 grader og sol, men jeg ser frem til å kunne dra på stranden i helgene og å kunne hoppe i bassenget etter skolen.

Om et par uker skal jeg faktisk oppleve et snev av vinter her i australia. Vi skal på klassetur til 'snøen'. Det er en stor begivenhet for australierene. Jeg er ikke så spent, men jeg tenker at det kan være kjekt å hive seg på og få oppleve det også. Og i kontrast til snowboarding på fjellet i august, skal jeg på surfecamp en helg i oktober!

Så selvom jeg bare har vært her i 2 uker har jeg lagt mye planer, og har mye å glede meg til. Men jeg nyter også de små øyeblikkene innimellom som når vi kjører forbi kengruer i hagene til folk, eller når jeg får servert australske spesialiteter.

Så jeg nyter de øyeblikkene jeg har, og ser frem til opplevelsene jeg skal få!

Dagens oitfit

Som jeg har nevnt er det skoleuniform man bruker på skolen her nede. Det er ikke slips og skjorte, men et fint utvalg av skjørt, bukse eller shorts, hettegenser eller v-hals genser og t-skjorte. Ikke serlig pent, men det er veldig avslappede å kunne går med hettegenser hver dag uten at noen tenker over det!
Og så lenge buksen er grå, kan det være joggebukse. Så man kan rett og slett gå i daffeklær hver dag og ingen bryr seg. Du trenger heller ikke å tenke på hva du skal gå med. Det er enten skoleuniform eller skoleuniform. Så det er både positive og negative sider ved det. Det mest negative er vel at man bare er en i mengden og at alle ser like ut.

Men ihvertfall, her er bilde av meg i den flotte skoleuniformen min etter en liten løpetur i regnet!

Shopping gjør alt bedre


Har hatt litt hjemlengsel de siste dagene, noe som kanskje er litt forståelig... Skoledagene (de to jeg har hatt) har vært lange, sammen med resten av dagene jeg har vært her egentlig... har bare vært her i 6 dager, men føles som om jeg har vært her kjempelenge! Og friker fortsatt litt ut av tanken om at jeg skal være her et helt år...

Nye sko, ny pysj, hårspray, etc!

Men i dag tok vi fri fra skolen og dro på shopping i stedet- meg, vertsmoren min og vertssøsteren min. Det var kjempekjekt, og gjorde dagen mye bedre. Etterpå dro jeg på kino med noen fra skolen, så jeg har fått tankene over på noe annet enn venner og familie hjemme i Norge i dag. Så det blir bedre og bedre for hver dag som går. Heldigvis!



Herlige tøfler for kalde "vinterdager"...

Den lange reisen

klar for å reise i 30-40 timer. javisst!

I dag var det dagen... Jeg våknet første klokken 5.30 og var klar for å pakke ferdig og ta med meg kofferten på flyplassen. Det var jo litt tidlig, så jeg fikk jeg et par urolige timer til med søvn før jeg sto opp og begynte å pakke. Jeg hadde reisefeber fra helvete, og både gruet og gledet meg til å reise.
Når klokken var 12.40 var både jeg og familien på plass på Flesland for å sjekke inn og ta et siste farvell. og jeg må nevne at jeg har klart å bare pakke utrolige 21,3 kilo(!) i motsetning til mine medpasasjerer som også skal til australia som har med seg en liten trillekoffert i tillegg til de 23 kiloene vi har lov til å ha med.

Nammenamm. Flymat er alltid godt -.-

Muslien var ihvertfall musli! Og smakte ikke plastikk slik som frukten....

i skrivende øyeblikk sitter jeg på fly nummer 2 av 5, i løpet av turen og er på vei til London, Heathrow. Reiseruten min fører meg fra Bergen, innom Oslo, London, Singapore, Sydney og til slutt til Merambula. De to første Og den siste flyturen er ganske overkommelige, men fra London til Singapore er det 13 timer, og fra Singapore til Sydney er det 7.5 timer. Bare disse to flyturene er over 20 timer tilsammen... I tillegg kommer de 3 andre flyturene, venting og forsinkelser...

Men jeg har heldigvis fått reisefølge fra Oslo til Sydney, så jeg har fått med en ny venn som heter Sofie. Vi traff også noen andre som reiser med EF til Australia, så vi er ikke helt alene.

Jeg prøver å skrive litt oppdateringer underveis, så i denne skrivende stunden sitter jeg på flyet til Sydney som er nest siste fly. Hurra! Men jeg er nervøs for sikkerhetskontrollen som venter i Sydney... Det er kjempestrengt, og om jeg får med meg min lille kjære kvikk lunsj, mitt siste håndfaste minne fra Norge, gjenstår å se. Men jeg krysser fingrene og håper på det beste!

Donuts kjøpt i singapore. nam!

Sushi på heatrow. Skal det være, så skal det være!

Nå har jeg oppdaget at grensevakten bare prøver å skremme oss. Når vi  landet måtte vi gjennom en passkontroll. Thats it. Så både meg og kvikklunsjen min er kommet trygt frem til mitt hjem i 'backcreek road'. Det er litt avsidesligglende, og de har 6 hester, 2 hunder og 4 katter. Det er et kjempekoselig sted som jeg tror jeg kommer til å trives i når jeg blir kvitt hjemlengselen.
Men intrykket jeg har fått så langt er at australiere er veldig imøtekommende og hyggelige, og at de elsker barbeques on the beach. Men jeg merker at hjemlengselen kommer snikende, og at det først nå er gått opp for meg at jeg skal være her et helt år. Det er lenge det !

Kjekt å bli møtt med ekte australsk slang!

Sydney airport

Nå sitter jeg her på Sydney airport, helt alene og forlatt sammen med en fersk fruktsalat, to donuts og ipad'en som jeg skal se en film på. Det har vært en lang reise så langt, og nå er klokken 09.56 her, så tidsforskjellen er ganske stor og gjør at i følge klokken så har jeg vært ute å reist i 48 timer når jeg kommer frem. Jeg har skrevet litt om den lange reisen som jeg legger ut idet jeg kommer hjem til min midlertigide vertsfamilie, og får lastet opp bildene jeg har tatt av herlig flymat og andre godsaker.

Så stay tuned!

Just my luck...

Alt var på stell; skole, familie, stipend og visum, men så... Når man føler universet endelig er i balanse, og alt går bra så må det selvfølgelig skje noe som får universet tilbake i ubalanse.

på onsdag fikk jeg en telefon fra EF om at vertsfamilien jeg skulle bo hos nå skulle skille seg, så jeg kunne ikke bo hos dem allikevel. Og det var bare en uke før planlagt avreise... Snakk om uflaks!

Så nå vet jeg ikke noe om hva som skjer fremover; hvor jeg skal, hvem jeg skal til, eller når jeg drar.

Men det er ikke noen andre ting å gjøre enn å vente på oppdateringer...



-Runa

Klar til å dra. Nesten...

Da er det bare 2 uker til jeg drar. 2 uker!

Dette ha jeg ventet på i nesten et helt år, og nå skjer det snart. Jeg skal faktisk reise om under 14 dager, helt alene, ut i den store verden. Det er bare et lite problem. Jeg kan bare ha med meg en koffert.

Det er selvfølgelig en god unnskyldning til å kjøpe masse nye klær, men det er jo en utfordring å klare å pakke med meg det mest nødvendige....

Men bortsett fra pakkingen er jeg stort sett klar, så jeg er vel egentlig klar til å dra. Nesten.

-Runa